onsdag 6. mars 2013

Strikka vanter i babyull

Klør jo i fingrene når en ikke har et håndarbeid å holde på med, så da jeg for en måneds tid siden ikke hadde noe slikt, lette jeg i håndarbeidskurven, og fant to nøster babyull. Ett mørk blått og ett rødt.

Fant fram en del oppskrifter, løse hefter, og bøker, og begynte å bla for å finne noe en kunne lage av to nøster garn. Valget falt på et par vanter fra en bok om selbuvotter. Med pinner nummer 2,5 og det tynne babyull-garnet klart, var det bare å sette i gang.

hansker

hanskerferdigTil venstre ser dere min første vante. Var en del arbeid med alle fingrene, og var vel egentlig veldig glad over at det var bare fem. Grudde meg litt for å begynne på nummer to, men må man, så må man.

Resultatet ble jo ikke så aller vers.  Var ekstra godt med det myke babyull-garnet.

tirsdag 5. mars 2013

Når noen fjøler, en pakke skruer og litt lim, kan kalles et møbel.

Rart det der med møbellkjøp. Man stikker innom en møbelforretning for å kjøpe seg en kommode, en seng eller f.eks en bokhylle, og får med seg hjem en flat pakke med noen fjøler, ørten skruer i forskjellige størrelser og ymse annet tilbehør. Noe som langt i fra ligner på det møbelet en trodde en kjøpte. Skulle meldt inn Møbelbutikkene til ett eller annet vesen for feilinformasjon. Det du får i pakken din ligner slett ikke på de fine bildene i brosjyren. Verken før eller etter montering, spør du meg.DSCF0963
Tenk om du stakk innom blomsterbutikken for å kjøpe en bukett roser, og fikk utlevert en potte, jord, et par frø + et A4 ark med tvetydig bruksanvisning? Da hadde det blitt mange tomme blomstervaser rundt omkring i de norske hjem ja..
Satt akkurat og tenkte på denne utviklingen jeg. For for ørten tiår siden, den gang jeg var tilnærmet ung, da var det Ikea som hadde disse selvmonterings-møblene som kjennemerke. Nå er det kun unntaksvis du får levert det du tror du har kjøpt, på omtrent alle møbelbutikker, uansett navn, eller kjede.
Gruer meg til den dagen jeg trenger nytt kjøleskap, ny tv, eller en eller annen elektronisk duppedings, som jeg så går til innkjøpt av, for så, når jeg pakker opp pakken hjemme, finner tusen ledninger, chips, en liten loddebolt og en mengde små durter jeg ikke har peiling på hva er. Da kan det bli en stund til at prouktet kan tas i bruk ja.
Men akkurat nå skal jeg pleie en tommeltott som var så uheldig at den stilte seg i veien for en bitteliten spiker som skulle spiktes inn i en av fjølene på den greia jeg kjøpte i dag. En skuff har kommet på plass, mens 45 andre fjøler venter på å bli satt sammen, slik at de kan bli til 9 skuffer til. Og møbelet begynner nå, etter flere timers jobbing, å ligne litt på det jeg trodde jeg kjøpte..
Neste gang skal jeg legge 300 kroner ekstra på disken. For da vet jeg at det jeg betaler for, er det jeg får.

Carpe Diem-genser

CarpeDiem

Carpe Diem genseren ble veldig populær høsten 2012, så det var vel ganske naturlig at ett av tantebarna kom med et ønske om at jeg skulle strikke en slik.

Snille strikketante sa selvfølgelig ja til dette, helt uvitende om hvilken jobb dette innebar. Var kjekt med så mange forskjellige mønster og farger underveis, men du, og du, hvor langt det var mellom fargebytte i mønsteret mange steder.

For at det ikke skulle bli så lange tråder på baksiden, må en jo tvinne med seg tråden underveis, så dette ble litt av en jobb.  Resultatet ble jo ganske bra. I alle fall ble tantejenta svært så fornøyd.

Men strikkeglade tante, altså meg, har erfart en ting i denne strikkeprosessen. Been there, done that, never again!

Til alle modige, spreke, strikkeglade damer og menn der ute, som har lyst til å strikke denne flotte genseren, så ligger oppskriften inne på Dalegarn sine sider og kan lastes ned som pdf-fil, helt gratis. Dere finner den her: CarpeDiemGenser